Lasarettet i Bjørnelvdalen

m Lasarettet i AV HARALD SUNDE Kjører du riksveien fra Kirkenes sørover mot Pasvikdalen kommer du etter ca. en mils kjøring til Bjørnelvdalen. Dalen ligger der som en grønn, frodig naturperle med løv.skog og jordbruk. Dette i kontrast til de områdene du nett.opp har kjørt forbi, der neddemmete vann og gråbergtipper forhsaket av AS Sydvarangers 90 år lange gruvevirksom.het preger landskapet. At Bjørnelvdalen var et av de tyske okkupasjonsstyrkenes største lagerområder er ikke lenger så lett synlig, da dalen har grodd godt til med skog siden 1940-tallet. I Sør.Varanger ble det gjennom hele 2. verdenskrig lagret ufatte.lige mengder med ammunisjon og sprengstoff. Mye sprengstoff ligger fortsatt rundt omkring i gamle tyske krigslagre i kommunen, og hvert år reiser en spesialgruppe fra Heimevernet rundt og uskadeliggjør nyfunne eksplosi.ver. Bjørnelvdalen er fortsatt så gjennomsatt av sprengstoff at det er gitt anbefalinger fra politiet at man ved en lyng.brann eller skogbrann ikke bør slukke brannen, men heller Harald Sunde \' Allmennlege i Kirkenes siden 1985 (med korte avbrudd). Mislikte sterkt historiefaget på skolen. Har i voksen alder kompensert for dette ved å interessere seg for lokalhistorie. evakuere området. Dette fordi de store mengdene spreng.stoff som fortsatt ligger lagret gjør at det vil være farefullt for slukningsmannskaper å oppholde seg i dalen. Det var imidlertid ikke bare sprengstofflagre som ble byg.get i Bjørnelvdalen. I 1942 ble det oppført et lasarett. Lasa.rettskomplekset i Bjørnelvdalen bestod av i alt 18 brakker, og inneholdt avdeling for medisin, kirurgi samt et isolat. I tillegg fantes det tannlegetjeneste her. Den tyske helsetje.nesten bestod utenom lasarettet i Bjørnelvdalen av tilsva.rende lasaretter på Svanvik i Pasvikdalen, Sandnes (åtte km sør for Kirkenes, se bilde), to lasaretter i Kirkenes samt flere hospitalskip som lå i fjorden utenfor Kirkenes. Denne hel.setjenesten hadde som primæroppgave å behandle sårede soldater som kom hjem fra Lirsa-fronten. Flere nordmenn fikk imidlertid også hjelp av tyske leger og tannleger under krigen. Krigen i nord gikk, som vi vet, ikke helt som Hitler hadde planlagt. Offensiven mot Murmansk som var påbegynt sommeren 1941 var tenkt som en kortvarig parademarsj. Den endte i stedet opp i en treårs stillingskrig i myrene rundt Litsa, mellom Kirkenes og Murmansk. Høsten 1944 ble den sovjetiske krigsmaskinen for sterk, og de tyske trop.pene ble tvunget til retrett. Tyskerne trakk seg tilbake fra denne delen av Sovjetunionen og forlot også Finnmark for å forskanse seg ved Lyngen-fjorden i Nord-Troms. Under denne retretten benyttet de seg av «Brent Jords Taktikk», dvs de svidde av alt av bygninger de kom over for på den måten å sinke forfølgerne; Sovjetunionens Røde Arme. UTPOSTEN NR .I • 2006 Lasarettet på Sandnes, åtte kilometer sør for Kirkenes. FOTO RUBERT HUMPELER. v1A RUNE RAur10, KIRKENES Lasarettet i Bjørnelvdalen led samme skjebne som resten av bebyggelsen i Finnmark. Vegger, tak og golv var av tre, og brant sikkert godt da de ble stukket i brann i oktober 1944. Men sykehussengene i lasarettet var av metall. Disse over.levde naturlig nok flammenes rov og falt ned på bakken etter hvert som tregolvet de stod på brant. Mange av seng.ene brakk i fallet, men de ble stående på branntomta i okto.ber 1944, og står der fortsatt den dag i dag, 61 år seinere. Det ser unektelig noe rart ut, lange rader med sykehus.senger på militært geledd midt inne i løvskogen, som har grodd opp siden høsten r944. Et og annet vaskevannsfat, bekken og annet sykehusutstyr stikker opp av lyngen her og der. Man kan altså fortsatt den dag i dag gå langs sengerek.kene og prøve å sette seg inn i hvordan livet kan ha fortonet seg i 1942-44 på lasarettet i Bjørnelvdalen sør for Kirkenes. Har du kommentarer, reaksjoner eller spørsmål om artikkelen? Inspirerer den deg til å skrive noe selv? Ansvarlig redaktør for denne artikkelen har vært Tove Rutle. Kontakt henne på rmrtove@online.no UTPOSTEN NR .! • 2006